EBA om de-risking

Vega Integrity har tidligere skrevet om de-risking, som har fått større utredelse etter hvert som hvitvaskingsregelverket er strammet inn. De-risking har vært i fokus i EU og 5 januar i år publiserte EBA en undersøkelse av omfanget av de-risking i EU, konsekvensene av de-risking og hva myndighetene kan gjøre for å mitigere utilsiktede konsekvenser av de-risking. Det er innhentet informasjon fra tilsynsmyndigheter, rapporteringspliktige som har vært ansvarlig for de-risking, og kundegrupper som har vært gjenstand for de-risking.

Oppsummeringsvis trekker EBA frem følgende funn:

  • De-risking skjer over hele EU. På bedriftskundesiden rammer det i stor grad finansiell sektor, særlig respondentbanker, betalingsforetak, tilbydere av vekslingstjenester for virtuell valuta og e-pengeforetak. Videre rammes foretak som inngår i kompliserte eierskapsstrukturer, foretak hvis tjenester innebærer store kontanttransaksjoner og foretak som opererer i høyrisikoland eller land oppført på FATFs gråliste. På personkundesiden er det ofte asylsøkere og flyktninger fra høyrisikoland og grålistede land, politisk eksponerte personer og ideelle organisasjoner som er gjenstand for de-risking. Kunder – både på bedrifts- og personkundesiden – som er underlagt amerikanske skattereguleringer er også ofte gjenstand for de-risking.

  • De-risking har ødeleggende konsekvenser for EUs antihvitvaskingsmål. Kunder som er gjenstand for de-risking vil kunne ty til alternative – og mer uformelle – betalingsformidlingsløsninger. Dette resulterer i at transaksjoner ikke lenger vil være gjenstand for overvåkning, undersøkelse og rapportering, noe som vil vanskeliggjøre bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering.

  • Rapporteringspliktige står ofte ovenfor motstridende hensyn og regelverk som står i et spenningsforhold til hvitvaskingsregelverket, spesielt kontraheringsplikten i PAD og PSD2. Det er gitt lite veiledning på hvordan regelverkene kan samordnedes i praksis.

  • Tre hoveddrivere bak de-risking ble identifisert:
    – Overskridelse av risikoappetitt
    – Manglende kunnskap eller kompetanse om risiko knyttet til enkelte virksomheter og sektorer
    – Aktuell eller forventet kostnad ved compliance

  • Respondentbanker, betalingsforetak og e-pengeforetak som har vært gjenstand for de-risking oppga ofte at avvisning/avvikling ble opplevd som ren “blanko” avvisning av hele bransjen. Det ble rapportert at kommunikasjonen med bankene var vanskelig og vag, og at det ofte var uklart hva som egentlig lå til grunn for avviklingen.

  • Konsekvensene for foretak som er gjenstand for de-risking er store. For betalingsforetak, e-pengeforetak og respondentbanker har de-risking ført til at foretakene har mistet tilgang til USD clearing eller EUR/SEPA clearing, kontanttjenester og internasjonal betalingsformidling. Avvikling av eksisterende kundeforhold har ført til store driftsforstyrrelser og i ytterste fall avvikling av foretaket. De-risking har også fått en dominoeffekt ved at respondentbanker selv starter med å ekskludere risikofylte kunder for å redusere sin risikoprofil.


EBA trekker frem følgende løsninger:

  • Tilsynsmyndigheter bør ha en aktiv dialog med rapporteringspliktige vedrørende de-risking. Der det er informasjonsgap bør tilsynsmyndigheter ta aktive grep for å gi mer avklaring og veiledning.

  • Legge til rette regulatorisk for å begrense kundeforhold til grunnleggende betalingstjenester fremfor full avvikling. Dette er allerede gjort i Norge ved fjorårets forskriftsendringer, hvor adgangen til delvis avvikling nå er forskriftsfestet.

  • Den nye forslåtte AML-pakken fra EU inneholder flere foreslåtte bestemmelser som kan bidra til å redusere ulovlig de-risking, blant annet at rapporteringspliktige som beslutter avvisning eller avvikling skal dokumentere vurderingene bak. Dette gjør det mulig for tilsyn å vurdere hvorvidt rapporteringspliktige avviser/avvikler kunder på legitimt grunnlag eller fører en de-risking praksis. Dette er også implementert i Norge ved forårets forskriftsendringer. Ved full avvikling av kundeforhold skal rapporteringspliktige alltid dokumentere vurderingen som lå til grunn for beslutningen.

  • Klargjøre forholdet mellom hvitvaskingsregelverket, kontraheringsplikten og PSD2. Klargjøring bør skje i form av retningslinjer som spesifiserer hvilke situasjoner som fordrer full eller delvis avvisning/avvikling.

Undersøkelsen og rapporten kan leses i sin helhet her.


Legg igjen en kommentar

Varen er lagt i handlekurven.
0 items - kr