Tematilsyn regnskapsfører – og revisjonsforetak

Finanstilsynet har gjennomførte i 2020 og 2021 tematilsyn ovenfor 22 regnskapsfører – og revisjonsforetak for å kontrollere etterlevelse av hvitvaskingsloven.

Den 21.12.2021 publiserte de tilsynsrapport som oppsummerer funnene. 

Krav om virksomhetsinnrettet risikovurdering

Terrorfinansiering ignorert

Finanstilsynet vurderte at ingen av de 22 foretakene hadde dokumentert “en virksomhetsinnrettet risikovurdering som oppfylte lovkravet full ut”. Under er resultat av hvor mange foretak hadde mangelfull eller fraværende beskrivelse og vurdering av risiko.
Det er uten tvil terrorfinansieringsrisiko som kommer dårligst ut, da terrorfinansieringsrisiko ikke var omtalt hos 21 foretak. 

Krav til rutiner

Alle rapporteringspliktige skal ha rutiner – det er en av lovens mest sentrale og grunnleggende forpliktelser. Rutinenes formål er å integrere arbeidet med å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering i den daglige driften hos rapporteringspliktige.

Rutinene skal utformes konkret for den bestemte virksomheten og fungere som en plan eller “oppskrift” for hvordan hvitvaskingsregelverket skal etterleves. Flere av selskapene under tilsyn hadde ikke rutiner for gjennomføring av kundetiltak, eller hvordan løpende oppfølging skulle finne sted.

0
Foretak hadde ikke rutiner tilstrekkelig forankret i ledelsen
0
hadde ikke rutine som omhandlet forenklede kundetiltak
0
hadde ikke rutine som omhandlet PEP
0
hadde ikke rutine som omhandlet nærmere undersøkelser

Sanksjoner og sterk kritikk

Finanstilsynet har uttrykt sterk kritikk mot regnskapsførerforetak og revisjonsforetak. Bransjen har i liten grad tatt inn over seg den viktig rollen de har for å avdekke og forebygge hvitvasking og terrorfinansiering. Det er gjennomgående at foretakene som aldri rapporterer til Økokrim uttalte at de “ikke har kunder som er involvert i hvitvasking og terrorfinansiering”

0
Av de 22 foretakene ble illagt gebyr
0
Kroner for høyeste gebyr

Regnskapsførere og revisorer er en gruppe rapporteringspliktige som sender veldig få MT-rapporter til Økokrim. For eksempel ser vi at i 2020 har regnskapsfører sendt 92 MT-rapporter. Dette er oppsiktsvekkende tall når vi setter det sammen med antall regnskapsførerselskaper som er registrert hos finanstilsynet: 2738, i 2020.
Med andre ord, betyr det at 1 regnskapsførerselskap vil sende 1 MT-melding hver 30 år i gjennomsnitt.

Det kommer tydelig frem i rapporten at Finanstilsynet er misfornøyd med hvordan regnskaps- og revisor bransjen praktiserer antihvitvask og hvordan regelverket har vært implementert i virksomhetene. De opplever at foretakene har vært fornøyd når de kunne fremlegge et dokument som inneholder tittelen “Virksomhetsinnrettet risikovurdering” selv om denne var en kopi av standardmal. 

Virksomhetsinnrettet risikovurdering er en av de mest fundamentale forpliktelsene på antihvitvask – som ligger til grunn for alle de tiltakene virksomheten foretar seg: Hvordan de operative kjerneforpliktelsene – kundetiltak, løpende oppfølging, undersøkelser og rapportering – gjennomføres, hvordan man bruker ressurser og hvordan man prioriterer. For at man skal kunne ha en risikobasert tilnærming til hvitvaskingsregelverkets forpliktelser – slik loven krever – så er det helt nødvendig at man har en virksomhetsinnrettet risikovurdering som er tilpasset hver virksomhet.  Kvaliteten i risikovurdering er ofte en pekepinn som gir en indikasjon på hvor godt selskapet har forstått hva en risikobasert tilnærming er. 

Opplæring

Opplæring av de ansatte i rapporteringspliktige virksomheter er helt grunnleggende for at virksomheten skal være i stand til overholde hvitvaskingsregelverkets forpliktelser og håndtere den identifiserte risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering i foretaket. Opplæring får stadig mer fokus blant både de rapporteringspliktige og tilsynsmyndigheter, og mangelfull opplæring kan sanksjoneres. 

Flere av foretakene under tilsyn hadde mangelfulle rutiner for opplæring. Finanstilsynet minner at kravet til opplæring etter hvitvaskingsloven skal sikre at ansatte er i stand til å gjenkjenne forhold som indikerer hvitvasking og terrorfinansiering, noe som innebærer at de er kjent med NTAES sin indikatorsliste (kan lastes ned på økokrim sin nettside). 

Opplæringen skal være grundig, risikobasert og differensiert – og den skal dekke hvitvaskingslovens forpliktelser, hva og hvordan hvitvasking og terrorfinansiering skjer, og hvordan virksomheten har implementert og operasjonalisert regelverket. Rapporteringspliktige bør utarbeide et opplæringsprogram/rammeverk for opplæring – som inneholder en opplæringsstrategi, opplæringsplaner og beskrivelser av hvordan opplæringen skal dokumenteres.

"Tone from the top"

Manglene som er avdekket i etterlevelse for hvitvaskingsregelverket kan ofte spores opp til ledelsen i foretaket. Mangel på vilje, manglende kunnskap og svak oppmerksomhet i ledelsen sees som en forklaring på dårlig resultat i etterlevelse av hvitvaskingsloven hos rapporteringspliktig.

Dette gjør at foretaket ikke har tilstrekkelig ressurser og kompetanse for å kunne effektiv bekjempe økonomisk kriminalitet

Finanstilsynet gir en tydelig signal at de forventer at lederorganet i regnskap- og revisonsforetak tar samfunnsansvar på alvor og setter hvitvasking og terrorfinansiering bekjempelse høyt opp på agendaen.

En kommentar om “Tematilsyn regnskapsfører – og revisjonsforetak”

Legg igjen en kommentar

Varen er lagt i handlekurven.
0 items - kr