Sanksjoner: Er det nok å screene mot sanksjonslister?

Internasjonale sanksjoner representerer en betydelig risiko for rapporteringspliktige. Den internasjonale dimensjonen gjør sanksjonsetterlevelse til et potensielt enda mer krevende område enn antihvitvask: Internasjonale sanksjoner følger geopolitiske forhold – de utvikler seg raskt: nye sanksjoner vedtas mens andre bortfaller. De er gjenstand for internasjonal og nasjonal rett. Atter andre har ekstraterritorielle ringvirkninger.

Brudd på internasjonale sanksjoner kan skje både direkte og indirekte – og har store konsekvenser for involverte virksomheter. «Vi screener mot sanksjonslister». Dette er et ofte hørt svar på spørsmål om en virksomhet etterlever sanksjonsregelverket. Er det nok å screene mot sanksjonslister? Det enkle (eller vanskelige) svaret er nei. Brudd på internasjonale sanksjoner kan skje både direkte og indirekte, og det er derfor viktig at rapporteringspliktige har på plass komplette rammeverk for etterlevelse av sanksjonsregelverket.

Hva er sanksjoner?

Internasjonale sanksjoner er virkemidler i internasjonal politikk for å få personer, enheter, grupper eller stater til å endre politikk eller handlemåte. Det kan være personer eller land som bryter våpenhvileavtaler, folkeretten, menneskerettigheter eller andre avtaler. Sanksjoner er det mest effektive virkemiddelet det internasjonale samfunn har ved siden av krig. Men det er likevel ikke slik at sanksjoner nødvendigvis rammer sivilbefolkningen mindre enn bruk av militærmakt – men de er mindre dramatiske og konsekvensene for sivilbefolkningen blir påført mer indirekte.

Det finnes mange ulike sanksjoner – og de kan kategoriseres på forskjellige måter. En sondrer gjerne mellom diplomatiske og økonomiske sanksjoner. Mens diplomatiske sanksjoner gjerne manifesterer seg som diplomatisk isolasjon omhandler økonomiske sanksjoner typisk:

  • Våpenembargo
  • Handelsrestriksjoner eller handelsboikott – typisk i form av import-/eksportrestriksjoner
  • Brudd på kommunikasjoner til sjøs og til lands

Det har vært en kraftig økning i antall sanksjonsregimer de siste 20 årene. Det har også vært en endring i hva sanksjonene nærmere går ut på, herunder hvem sanksjonene rettes mot – og dermed hvilke tiltak som forutsettes gjennomført i nasjonal rett. Blant annet har det vært en utvikling i retning av økt bruk av sanksjoner rettet mot enkeltindivider, bl.a. for å forebygge alvorlige brudd på internasjonale menneskerettigheter eller internasjonal humanitærrett, eller overtredelser av andre grunnleggende internasjonale normer. Tradisjonelt har sanksjoner blitt utformet som brede handelsblokader mot et land med tilhørende diplomatisk isolasjon og våpenembargo. Denne type tiltak ble blant annet brukt da FN innført sanksjoner mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Sanksjonene er i dag mer målrettede og avgrenset i innhold og omfang.

Aktører og rettslige rammer

De to mest sentrale internasjonale aktørene når det kommer til vedtakelsen av sanksjoner er FN og EU. Sanksjonene som vedtas av FN og EU klassifiseres som multilaterale; det er sanksjoner som vedtas av internasjonale, mellomstatlige organisasjoner som det er bred internasjonal enighet om. Unilateriale er på den andre siden sanksjoner som vedtas av enkelte land.

Det er multilaterale sanksjoner Norge tiltrer dersom Norge skal gjennomføre sanksjoner i nasjonal rett. Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd. Vi har i tillegg lang tradisjon for å slutte opp om EUs restriktive tiltak basert på en politisk vurdering i hvert enkelt tilfelle. EUs restriktive tiltak utgjør ikke folkerettslige forpliktelser slik som sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd – slik at Norge ikke er forpliktet til å gjennomføre dem i nasjonal rett. Norge har imidlertid sluttet opp om nesten alle av EU sanksjoner – med noen få unntak. Sanksjoner gjennomføres i forskrift med hjemmel i sanksjonsloven.

Når sanksjonene er gjennomført i norsk lov er de bindende for alle virksomheter og personer i Norge. Det gjelder også personer som er etablert eller bor i andre land dersom de er norske statsborgere.

Utgangspunktet er at sanksjonene er primære i den forstand at en stats nasjonale sanksjonsregime kun gjelder innenfor statens grenser. Dette er et utslag av det folkerettslige suverenitetsprinsippet. Norske statsborgere og selskaper i Norge er derfor rettslig sett ikke bundet av andre lands sanksjoner.

De amerikanske sanksjonene har imidlertid de senere år fått en spesiell stilling i det internasjonale samfunn. Det er OFAC som håndterer USAs sanksjoner, og flere av de amerikanske sanksjonsprogrammene er av USA gitt et sekundært virkeområde. Sekundære sanksjoner har et enda bredere nedslagsfelt enn primære sanksjoner – ved at de pretenderer å være bindende også for tredjeparter (fysiske og juridiske personer som ikke har tilknytning til staten som utsteder sanksjonene). USA er desidert den største enkeltaktøren hva gjelder sekundære sanksjoner. De amerikanske sanksjonenes nedslagsfelt og virkeområde er blitt gjort bredere og bredere med årene – og omtales ofte for ekstraterritorielle. Kort fortalt innebærer USAs sekundære sanksjoner at for eksempel norske selskaper vil være i brudd dersom de handler med personer eller selskaper som er gjenstand for USAs primære sanksjoner. Eksempler på slike omfattende sekundære sanksjoner er OFAC-sanksjonene mot Iran. Selskaper som har virksomhet i eller med USA vil risikere å bli utestengt fra det amerikanske markedet ved brudd på amerikanske sekundære sanksjoner. Dette gjelder i aller høyeste grad norske finansinstitusjoner som gjennomfører transaksjoner i dollar. En norsk bank som bryter USAs sanksjoner mot Iran vil risikere utestenging fra dollarmarkedet.

Forpliktelser

Alle norske foretak – inkludert rapporteringspliktige – er forpliktet til å overholde sanksjonsregelverkets forbud og påbud. Når virksomheter skal importere eller eksportere varer og tjenester til land som er gjenstand for sanksjoner må de konsultere sanksjonsforskriftene for å se om varene faller inn under import – / eksportrestriksjoner. Når for eksempel banker har bedriftskunder som driver med eksport til land som er gjenstand for sanksjoner, er det også viktig at banken selv gjennomfører nødvendige tiltak for å sikre at de ikke finansierer eller prosesserer transaksjoner for selskapet som innebærer brudd med handelssanksjoner.

Rapporteringspliktige som forestår store mengder transaksjoner for mange ulike kunder må være særlig påpasselige på hvilke sanksjonsprogrammer som til enhver tid gjelder. Det er særlig finansielle sanksjoner som omhandler påbud om frys og forbud mot tilgjengeliggjøring av midler til sanksjonerte. FN, EU og OFAC har alle utarbeidet sanksjonslister som rapporteringspliktige må screene kundebasen og transaksjoner mot for å hindre at listeførte personer eller enheter blir kunde eller får gjennomført transaksjoner. Utenriksdepartementet og Finanstilsynet har fastsatt en Frysveileleder. Av denne fremgår forventninger til screening av sanksjonslister, håndtering av frys og stans av transaksjoner og varsling til myndighetene.

Sanksjonsrisiko i Norge

«Vi er en ren nasjonal bank, og det finnes ikke sanksjonerte personer i Norge; sanksjonsrisikoen er derfor lav». Er dette representativt for sanksjonsrisikoen i Norge?

Det er riktig at det i dag ikke befinner seg personer eller enheter som er oppført på sanksjonslistene i Norge – men sanksjonsregelverket strekker seg lengre enn til de listeførte; Kundeetablering med – eller prosessering av transaksjoner for foretak som eies eller kontrolleres av listeførte omfattes også. Derfor er det så viktig at rapporteringspliktige går grundig til verks i kartleggingen av kunders reelle rettighetshavere – ikke bare i antihvitvaskingsøyemed, men også i sanksjonsøyemed. Sanksjonerte vet utmerket godt at de er listeført og at finansinstitusjoner screener kunder og transaksjoner mot lister. Det er derfor flere eksempler på at sanksjonerte skjuler seg bak komplekse selskapsstrukturer, stråmenn, frontselskaper og skallselskaper – gjerne med forgreininger til flere land. Og det finnes selskaper tilknyttet listeførte i Norge. RN Nordic Oil AS er et selskap som eies 100 % av det sveitsiske Rosneft JV Projects, som igjen er majoritetseid av Rosneft. Rosneft er sanksjonert av USA og EU.

Norsk økonomi er preget av store internasjonale bedrifter og tette bånd til utlandet – mange norske bedrifter er i etablert i – eller har virksomhet opp mot land som er gjenstand for internasjonale sanksjoner. Norske banker nyter også stor tillit internasjonalt. Dette er forhold som generelt eksponerer Norge for å bli benyttet som et transittland på vegne av listeførte. Norge er et av verdens største «shipping-land» – og en av de største eksportnæringene våre er fiskeeksport. Fiskeri er klassifisert som en høyrisiko-bransje innenfor antihvitvask – men også innenfor sanksjonsområdet. Forsikringsselskaper som forsikrer et skip, må det sikre at det ikke finnes listeførte reelle rettighetshavere bak skipet. Banker må sikre seg at shippingkunder som opererer i russiske havner ikke handler i strid med handelssanksjonene mot Russland. For kort tid siden lå råoljeskipet Erviken til havn i den russiske byen Novorossiysk, fortøyd ved Transneft oljeraffineri og terminal. Transneft er sanksjonert og oppført både på EUs og OFACs sanksjonslister.

Så hva må man ha på plass?

Rapporteringspliktige må etablere et rammeverk for å håndtere sanksjonsrisiko. I dette rammeverket må det for første inngå en risikovurdering. En slik risikovurdering kan med fordel inntas i den virksomhetsinnrettede risikovurderingen på antihvitvask. Selv om det er tale om to ulike regelverk, er de nært knyttet opp til hverandre; i den forstand at manglende etterlevelse av hvitvaskingsregelverket vil eksponere den rapporteringspliktige for manglende etterlevelse av sanksjonsregelverket, og omvendt. I tillegg finner vi mange av de samme modusene som vi gjør for hvitvasking: komplekse selskapsstrukturer, stråmenn, skallselskaper, frontselskaper, skatteparadis og pengestrømmer på tvers av landegrenser. Rapporteringspliktige må særlig bruke tid på vurdere den indirekte sanksjonsrisikoen knyttet til sine kunder, produkter, tjenester og transaksjoner.

Det må deretter utarbeides rutiner og prosesser for operasjonell håndtering av sanksjonsrisiko. Dette omfatter blant annet indikatorlister for om virksomheten kan ha blitt brukt av listeførte, og utvidede kontroller og forsterkede KYC-tiltak ovenfor kunder som har virksomhet eller tilstedeværelse i sanksjonerte land og jurisdiksjoner. For bedriftskunder som har eksponering mot sanksjonerte land er det viktig at det gjøres en grundig vurdering av de gjeldende sanksjonene, holdt opp mot kundens virksomhet. En svært viktig del av de operative prosessene som må implementeres av rapporteringspliktige er sanksjonsscreening. Alle kunder må screenes ved etablering av kundeforhold og løpende, og alle transaksjoner må screenes opp mot sanksjonslistene. Det er viktig at en sikrer listenes kvalitet; listene bør ikke være begrenset til rådata fra selve sanksjonslistene, men bør være utvidet til å omfatte også selskaper som eies eller kontrolleres av listeførte. Det nevnte selskapet RN Nordic Oil AS vil for eksempel ikke generere treff ved screening mot rådata ettersom selskapet selv ikke er listeført. I tillegg til å sikre listens kvalitet og omfang, er det også viktig at man fører løpende internkontroll og kvalitetskontroller av listens funksjonalitet, for å sikre at listene er oppdatert og genererer riktige treff.

Vega Integrity tilbyr et omfattende kurs i internasjonale sanksjoner, som gir grundig forståelse av det rettslige rammeverket, sanksjonenes opphav, betydning og oppbygning, og hvordan sanksjonene vedtas og håndheves både internasjonalt og i Norge. Kurset tar for seg risikoen for sanksjonseksponering for ulike virksomheter og i ulike segmenter, og du vil lære å utarbeide styringsrammeverk for sanksjoner, og føringer for god operativ risikostyring.

Se vårt sanksjonskurs her:
https://www.vegaintegrity.no/product/ahv2105/

En kommentar om “Sanksjoner: Er det nok å screene mot sanksjonslister?”

Legg igjen en kommentar

Varen er lagt i handlekurven.
0 items - kr