OPS AT leder: «Antihvitvasking og antiterrorfinansiering er ikke et One Man Show»

Vicki Aasprong Jensen leder den nyetablerte enheten OPS AT (Offentlig Privat Samarbeid – antihvitvasking og terrorfinansiering) som skal samle både finansnæringen og offentlig aktører i samme organisasjon for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering i Norge.

Offentlig – Privat samarbeid (ofte omtalt som PPP på engelsk for Public-Private Partnership) er et viktig verktøy og initiativ for de ulike aktører som jobber for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Det gir mulighet for å treffes, snakke sammen og dele erfaring med hverandre. England har vært pioner på området i 2015 med JIMLIT-initiativet. Det ble etterfulgt av tilsvarende prosjekter over hele verden, Canada, Australia og Hong-Kong for å bare nevne noen.

I Norge har nå NAV, Skatteetaten, Økokrim og PST sagt ja til å være aktive deltagere i tillegg til store og mindre aktører fra bank- og forsikringsbransjen.

Vicki mener imidlertid at det er viktig at man skal kunne nå ut med informasjon til alle i bransjen, ikke bare de som sitter i OPS AT.

 — Det hjelper ikke at vi som sitter i OPS AT får den kunnskapen om hva som skjer, vi må få delt det ut til alle. Selv om man sitter i en liten sparebank må man få muligheten til få med seg den informasjon som deles i OPS AT.

OPS AT har som formål å dele informasjon, heve kompetansenivået innen AHV og øke samarbeidet mellom rapporteringspliktige og offentlig aktører. Det skal også være en arena hvor prosjekter kan initieres og koordineres for å effektivisere antihvitvaskingsarbeidet på tvers av organisasjonene.

Fra skadeforsikring til OPS AT

 — Hvordan havnet du i antihvitvask verden?

 — Jeg er jurist av natur og startet karrieren min i forsikringsbransjen med svindelsaker. Det var sånn jeg havnet i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Jeg kjente tidlig på studiet at dette var et spennende fagfelt og skrev masteroppgaven min om forsikringssvindel.
Videre jobbet jeg som advokatfullmektig i DNB konsernjuridisk for å få advokatbevilgning. Selv i forsikringssvindelsaker kunne det være hvitvaskingselementer, hvor man kunne komme bort i svart arbeid, arbeidslivskriminalitet og annen type økonomisk kriminalitet. Senere gikk jeg over til å være leder for den operative hvitvaskingsavdelingen for privat markedet i DNB hvor vi også jobbet med bedrageri og sanksjonsaker oversendt fra mange ulike deler av konsernet.

Stor tro på opplæring og kompetansedeling

Fra leder for en operativ avdeling til leder i OPS AT, ønsker Vicki å bygge en kultur for kompetansedeling.

 — Alle får ikke med seg alt. Man må ha felles fora og kontinuerlig fokus på opplæringsbiten, både opplæring av de som er nye, men også løpende faglig påfyll.

Man kan se gode effekter av å sette av tid til opplæring. Man kan for eksempel ha faste tidspunkter i arbeidsuken for fagmøter og diskusjonsfora hvor man kan presentere saker og ta opp utfordringer.

 — Jo flere saker man får innsikt i, jo mer skjønner man at «dette er en trigger», «dette er et rødt flagg». Tiden man bruker på opplæring, ved å dele saker og erfaring vil kunne fylle hull i det store bildet. Sett av tid til deling, du vil få mye igjen for det på lang sikt. Selv om du der og da tenker at du har mer enn nok å gjøre, er det positivt for alle og skaper et dynamisk fagmiljø.

Vicki leder nå aktører fra hele Norge i det offentlige og private til å diskutere sammen for å gjøre hverandre bedre.

 — Vi må sikre at alle blir med opp, og får den kompetanse som er så viktig. Vi er ikke bedre enn det svakeste ledd i hele bransjen, og det gjelder internt hos hver enkelt, men også i hele finanssystemet. Å lære av hverandre er det vi prøver å få til, og vi prøver å få det til for alle, det er ikke en liten jobb.

Hot topic i anithvitvask

 — Hvilket tema er et hot topic i OPS AT for tiden?

 — Virtuell valuta har vært veldig høyt opp på agendaen og kommer fortsatt til å være det. Nå har det blitt opprettet en egen arbeidsgruppe på dette temaet. Deling av trender og trusler, og ikke minst hvor mye man kan dele innenfor dagens lovverk er også mye diskutert.
I tillegg er det et ønske om at man blir mer synkronisert i arbeidet man gjør på tvers av offentlig og privat sektor for å kunne sette de riktige ressurs der det trengs mer fokus.

OPS AT er organisert under Bits AS og startet i august ved ansettelsen av Vicki som leder av OPS AT administrasjonen. Møteplassen består videre av en kjernegruppe og styringsgruppe med representanter fra finansnæringen og offentlig sektor. Kjernegruppen møtes hver måned for å diskutere trusler, tiltak og dagsaktuelle temaer som kan styrke arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering.

 — Hva har du holdt på med siden du startet i august?

 — Oppstarten har vært hektisk. Vi er bare 2 personer som jobber i OPS AT-administrasjon og i oppstartsfasen har vi måtte sette oss inn i hva Bits er, å videreutvikle hva offentlig-privat samarbeid skal være, hvordan OPS AT skal se ut og være organisert. Vi har hatt møter og diskusjoner med de ulike involverte aktører og har organisert de første kjernegruppemøter. Det er også en del promoteringsjobb, holde innlegg, svare på spørsmål og holde hjulene i gang.

Ambisjon og visjon

 — Hvilken ambisjon har du for møteplassen?

 — Jeg håper, og har tro på, at OPS AT blir en arena for deling som vi har manglet i Norge. Det er opp til oss og deltagere å lage arenaen slik vi mener er best innenfor dagens lovverk. På sikt kan det tenkes at vi pusher lovverket litt til å gi oss enda større handlingsrom enn det vi har i dag i forhold til deling av informasjon. Jeg håper at vi vil kunne dele mer mellom det offentlige og det private og vi er derfor veldig glade for at vi har fått med oss så mange store offentlige aktører.

 — Hvorfor trenger vi å samarbeide i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering?

 — Det er viktig å få frem at antihvitvasking og antiterrorfinansiering er ikke et one man-show. Historien har vist at det ikke fungerer å sitte på hver sin tue. Vi må jobbe sammen for å se på de løsningene som vanskeliggjør ting for kriminelle, eller helst umuliggjør jobben deres. Når vi klarer å hindre at de kan unytte systemene vi har, da er vi kommet langt på vei.

 — Hvordan tror du OPS AT vil se ut om 5 år?

 — Jeg håper at vi har blitt en relativt større enhet enn i dag fordi det hadde vist at vi er verdt det og at det lønner seg med samarbeid i et større perspektiv. Det vil vise at dette virkelig er noe å satse på. Jeg opplever stor tillit rundt meg og vi har fått nesten blanke ark for å bygge dette. Så her må vi bare kjøre på!
Jeg har i hvert fall ikke møtt en person som ikke heier på OPS AT. Vi har fått med oss så mange flinke folk og det kommer til å være utslagsgivende for at det blir kjempestort og kjempebra. At både bransjen og offentlig sektor sender ressurser som ønsker å bruke tid på dette, og har en kunnskap som kan være en styrke for andre, er helt avgjørende.

 — Har dere satt noen mål for hva dere har lyst å oppnå?

 — Vi har bevisst ikke satt noen mål – veien blir til mens vi går og vi ønsker ikke å låse oss fast i noen spor. Vi har fått tilliten til å jobbe med hva vi tenker er riktig og det er rom for å prøve og feile, samt å kunne legge bort det vi ser ikke fungerer så bra. Men det overordnede målet er at OPS AT skal bli en suksess og at bransjen får noe ut av det. Vi vil legge til rette for en ny dimensjon av samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Fremtiden

 — Hva tror du vil bli fremtidens utfordringer for rapporteringspliktige og offentlig sektor?

 — Jeg tenker det vil være å klare å henge med på det teknologiske. Kriminelle finner alltid nye veier og vil ta i bruk nye teknologier. Vi er nødt til å henge med på teknologien, og vi burde helst være i forkant. Det er enklere å følge med nå, enn å ta igjen det fortrinnet de kriminelle eventuelt vil få, senere.
Etter 2018 har antihvitvaskmiljøet bare eksplodert; kunnskap, mennesker, engasjement, interesse, teknologi, og ressurser. Teknologien i form av nye betalingsmidler eller i form av AHV løsninger og systemer vil være interessant å følge med. Vi beveger oss i en fase hvor mennesker ikke er nok. Vi må bruke ressursene der risikoen er størst og der det er behov for de menneskelige vurderingene, mens vi må bruke teknologien og dens potensiale for alt det er verdt.

 

 — Til slutt, har du noen bok du har lyst å anbefale oss?

— Når jeg begynte å jobbe med antihvitvask ble jeg ekstra gira for «Kuppet» fra Hans Petter Aass, Rolf J. Widerøe. Det er en dokumentar om Nordea-kuppet som beskriver nettverket og familien som sto bak bankbedrageriet. Det var fascinerende lesing om pengestrømmer og luksuslivet i Dubaï.

Legg igjen en kommentar

Varen er lagt i handlekurven.
0 items - kr