ESG og Antihvitvask – To sider av samme sak?

De to siste årene har vi opplevd en kraftig økning i vektleggingen av faktorer relatert til miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring (ESG-faktorer) i finansmarkedene. ESG handler om bedriftenes evne til å ivareta miljømessige og sosiale forhold, samt eierstyring. ESG brukes i hovedsak av investorer, forvaltere og finansbransjen for å evaluere virksomheters «ytelse» når det gjelder samfunnsansvar og bærekraft for dermed å kunne si noe om virksomhetens antatte fremtidige finansielle resultater.

Ved første øyekast er det lett å tenke at antihvitvask og ESG er to helt forskjellige verdener. Men de to verdenene har mer til felles enn hva mange tror – noe som kom til syne i oktober i år da Pandora Papers ble offentliggjort. Millioner av dokumenter illustrerer hvordan rike og mektige mennesker – inkludert høytstående politikere – benytter seg av komplekse selskapsstrukturer og skatteparadiser for å skjerme formue fra beskatning. Mange av avsløringene dreier seg om helt lovlige strukturer (det er ikke ulovlig å etablere selskapsstrukturer eller etablere seg i skatteparadis) som brukes av de rike for å holde nettopp på egen rikdom. Kjernen i debatten som reiser seg i kjølvannet av dokumentlekkasjen handler derfor ikke nødvendigvis om kriminalitet og antihvitvask – men om sosiale forskjeller og gråsoner i skatteplanlegging, og dermed for omdømmet til involverte finansinstitusjoner.

ESG handler om å forbedre verdenen vi lever i – enten det handler om å adressere klimaendringer, beskytte biologisk mangfold eller redusere sosiale forskjeller. Antihvitvask har også et dypere formål: Bekjempe alvorlig kriminalitet som ligger bak hvitvasking, og bidra til å hindre terrorangrep. ESG og antihvitvask handler derfor begge om å gjøre verdenen vi lever i bedre.  ESG risikofaktorer utvikler seg hele tiden. For få år siden handlet ESG nesten utelukkende om klima. Nå er konseptet breddet betydelig ut ved at det omfatter andre miljømessige aspekter, som naturkonservering og sosiale faktorer som ulikhet og menneskerettigheter. Antihvitvask fokuserer på bekjempelse av hvitvasking – for derigjennom å bekjempe primærlovbruddene som ligger bak. Slike lovbrudd kan være mangeartede, og mange av dem overlapper med risikofaktorene ESG adresserer; det kan være slaveri, menneskehandel, korrupsjon og miljøkriminalitet. ESG og antihvitvask har med dette også et overlappende fokus. 


E – Environmental

Dette overlappende fokuset kan spores i det operative antihvitvaskingsarbeidet; finansinstitusjoner stiller større krav til bedriftskunder – deres samfunnsansvar og klimaavtrykk. Visse bransjer som ikke anses for å være forsvarlige i ESG-sammenheng får kanskje ikke tilgang til kreditt. Mange av disse anses også som høyrisiko-kunder i antihvitvaskingssammenheng. Miljøkriminalitet – som favner over en rekke lovbrudd som rammer fellesgodene våre – har lenge hatt lavere fokus hos rapporteringspliktige. Med ESG på fremgang har også miljøkriminalitet fått et større fokus. FATF har blant annet identifisert ulovlig handel med dyr som et av sine fokusområder og utgitt en rapport som peker på mangler i lovgivning mot miljøkriminalitet. Miljøkriminalitet er også høyt på agendaen hos Økokrim, og defineres som et av Økokrims prioriterte fokusområder.

Finansinstitusjoner som håndterer kunder og transaksjoner som kan knyttes til miljøkriminalitet løper derfor en risiko i både ESG – og antihvitvaskingssammenheng. Man ser derfor en større trend blant rapporteringspliktige hvor transaksjonsovervåkning og KYC innrettes for å avdekke kunder som begår miljøkriminalitet.

S – Social

Dette aspektet ved ESG spenner over et vidt spekter, fra samfunnsengasjement til menneskerettigheter, fra forbrukerrettigheter til sosial likhet. Et område som overlappes av både ESG og antihvitvask er menneskehandel. Menneskehandel er en av de mest lønnsomme forbrytelsene i verden – estimert til å generere opp mot 150 milliarder dollar årlig – og det foregår i nær hvert eneste land i verden, også i Norge. Menneskehandel er også en bred term, og kan manifestere seg som arbeidslivskriminalitet, slaveri og sex-handel. Menneskehandel har i lang tid vært på agendaen innenfor antihvitvask. FATF, og flere FIUer og NGOer har bidratt til å utarbeide indikatorlister for menneskehandel, slik at rapporteringspliktige kan innrette transaksjonsovervåkning og KYC-rutiner til å fange opp mulig menneskehandel.

Som nevnt er Pandora Papers lekkasjen også illustrerende for ESG-dimensjonen i antihvitvask (eller antihvitvaskdimensjonen i ESG). En utfordrende, men svært aktuell problemstilling knytter seg her til den vanskelige gråsonen mellom ulovlig skatteunndragelse og lovlig skatteplanlegging. Det kan være en hårfin grense mellom de to, og selv lovlig skatteplanlegging kan ha katastrofale omdømmekonsekvenser for finansinstitusjoner. Dette fordi aggressiv skatteplanlegging trigger den – noe vonde – debatten om økonomisk rettferdighet, fordeling og likhet i et samfunn.

G – Governance

ESG governance omhandler vanligvis styresammensetning, struktur og mangfold – noe som ikke har like klar tilknytning til antihvitvask. Det som imidlertid knytter de to sammen er styrets rolle på antihvitvask. Styret er det organet i virksomheten som til syvende og sist er ansvarlige for virksomhetens etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Der det avdekkes brudd på hvitvaskingsregelverket er det styret som vil være under press. Når Finanstilsynet stiller spørsmål ved om styret i en rapporteringspliktig virksomhet har sikret seg nok informasjon om virksomhetens etterlevelse og implementering av hvitvaskingsregelverket, er det i virkeligheten et spørsmål om styret følger gode prosedyrer for governance – styring og kontroll.

Vi ser etter dette at selv om antihvitvask og ESG er to forskjellige områder, med ulike utspring, har de overlappende formål. Det vil være vanskelige for rapporteringspliktige å fremme gode rammeverk for ESG samtidig som man ikke er compliant med hvitvaskingsregelverket. Det bør derfor tilstrebes å etablere en kobling mellom antihvitvask og ESG. Ved å fremheve samfunnsansvarsdimensjonen i virksomhetens antihvitvaskingsprogram, flytter man fokuset fra streng regeletterlevelse til det å ta samfunnsansvar ved å ta en aktiv rolle i kampen mot kriminalitet og terror – fordi det er viktig for selskapets integritet. Ved å fremheve antihvitvask i virksomhetens ESG-program tydeliggjøres antihvitvask som en forutsetning for å ha et sunt ESG-rammeverk. På denne måten synliggjøres samfunnsansvaret som ligger i hvitvaskingsregelverket og kan bidra til at ledere og investorer ser viktigheten av å dedikere tilstrekkelige ressurser, kompetanse og teknologi for å bekjempe økonomisk kriminalitet og terrorfinansiering.







Legg igjen en kommentar

Varen er lagt i handlekurven.
0 items - kr