Basel AML Index 2021: Verden ligger etter i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering

Basel AML Index er en uavhengig årlig rangering hvor hvitvaskings – og terrorfinansieringstrusselen for verdens land og jurisdiksjoner vurderes. Land og jurisdiksjoner rangeres blant annet etter hvor effektive tiltak som er implementert for å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering, og om det er i tråd med FATFS anbefalinger. 13 september 2021 ble den tiende utgaven av indeksen publisert, og denne reiser alvorlige problemstillinger: Verden ligger langt etter i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering. Hvorfor?

Særlig fire områder trekkes frem:

Håndtering av virtuell valuta

Bruk av virtuell valuta som for eksempel kryptovaluta har de senere årene eksplodert – blant både lovlydige borgere og kriminelle. Årets indeks analyserer data fra FATF i forhold til land og jurisdiksjoners håndtering av hvitvaskings – og terrorfinansieringsrisikoen knyttet til virtuell valuta. Indeksen konkluderer tydelig: Håndtering av risikoen som virtuell valuta representerer er ikke god nok. Dette skaper mulighetsrom for kriminelle til å «shoppe» blant verdens land og jurisdiksjoner, for å gjøre bruk av land med svakere regelverk. De fleste land har tvert imot fått en dårligere score på etterlevelse av FATFs anbefaling 15 som omhandler virtuell valuta. Gjennomsnittlig etterlevelse har gått ned med hele 10 prosentpoeng globalt.

I 2018 ble tilbydere av vekslingstjenester og oppbevaring av virtuell valuta underlagt hvitvaskingsregelverket i Norge. I 2021 ble dette ytterligere styrket ved at flere aktører innenfor virtuell valuta omfattes, herunder utenlandske foretak som tilbyr oppbevaring og veksling. Det er et sterkt og viktig tiltak i kampen mot økonomis kriminalitet. Men også i Norge oppleves det utfordringer knyttet til håndtering av risikoen virtuell valuta representerer. AML-indeksen trekker særlig frem svak regulering av informasjon om avsender/mottaker i kryptvalutatransaksjoner, og manglende kompetanse. Dette er kjent problematikk, og også årsaken til at EU i sitt nye forslag til antihvitvaskingsregulering vil utvide forordningen som gjelder informasjon som skal følge elektroniske betalinger til transaksjoner i virtuell valuta.

Forebygging ikke bare håndheving

Årets indeks har fokusert på å se nærmere på skillet mellom etterlevelse av FATFs anbefalinger v. praktisk implementering. De fleste land scorer dårlig for effektiv implementering av anbefalingene, og dette gapet er enda større i forhold til praktisk forebygging av hvitvasking og terrorfinansiering. Land og jurisdiksjoner bør derfor investere betydelig flere ressurser med mål om bedre forebygging.

Reelle rettighetshavere – transparens

Manglende transparens når det kommer til reelle rettighetshavere har stor betydning og lands antihvitvaskingslovgivning og systemer vurderes, og for hvor effektive de er i å forebygge, avdekke og straffeforfølge økonomisk kriminalitet. Basel-indeksen analyserer implementeringen av registre for reelle rettighetshavere. Implementeringen går for sakte. Svært mange land har ikke implementert registre over reelle rettighetshavere, og mange av dem som har – er ineffektive. Dette er skadelig for det enkelte land, men kanskje viktigere er det med på å undergrave globale tiltak for å bekjempe økonomisk kriminalitet.

I indeksen trekkes EU særlig frem som et eksempel på hvor sakte, og hvor svak implementering av registre over reelle rettighetshavere er. Dette treffer også Norge. Norge vedtok i 2019 lov om register over reelle rettighetshavere, men denne er ennå ikke trådt i kraft i påvente av forskrifter til loven. Forskrifter til loven ble vedtatt 21 juni 2021. Dato for ikrafttredelse av loven og forskrift er foreløpig ikke satt, men reglene som omhandler identifisering og innhenting av informasjon om reelle rettighetshavere på de juridiske personenes hånd trer i kraft 1. November 2021. EUs foreslåtte tiltakspakke på antihvitvask søker å blant annet fullharmonisere store deler av regelverket, herunder regler om registre over reelle rettighetshavere.

Hvitvasking og terrorfinansiering utenfor finanssektoren

En fjerde stor utfordring som fremheves i indeksen er den generelle svake anvendelsen av antihvitvaskingsregelverk og tiltak ovenfor sektorer utenfor finans: advokater, regnskapsførere, eiendomsmeglere osv. Dette betyr at det er en høy risiko for at slike virksomheter forblir åpne for å utnyttes av kriminelle. Norge har i dag underlagt en rekke ikke-finansielle aktører under hvitvaskingsregelverket, og scorer således høyt på dette punkt. Rapporteringspliktige med geografisk eksponering bør likevel være oppmerksom på hvordan dette er regulert i land foretaket – eller dets kunder – har virksomhet. Det er ikke et ukjent faktum at både blant annet advokater, regnskapsførere og revisorer brukes av kriminelle for å holde straffbar virksomhet under lovens radar. Tilknytning til land hvor slike aktører ikke er underlagt antihvitvaskingskrav bør derfor vurderes til høyere risiko.

Legg igjen en kommentar

Varen er lagt i handlekurven.
0 items - kr