Talibans gjenreising: Implikasjoner for antihvitvask

Siden 15 august har verden med vantro og forferdelse sett Taliban opparbeide seg full kontroll over Afghanistan. Vi har sett afghanere flykte for livet ved å klamre seg fast til fly – noen har styrtet i døden. Vi har sett amerikanske og norske soldater med små barn i armene på vei til en sikker havn. Vi har sett afghanske forretningseiere male over reklamebilder med kvinnelige modeller i et vagt håp om at Taliban skal la dem være i fred. Mange er redd for hvordan situasjonen kommer til å bli i Afghanistan – og hvilke konsekvenser Talibans gjenreisning får for regionene rundt, og for resten av verden. Det er en frykt for at Afghanistan skal bli et fristed for terrorgrupper. Taliban er av mange land definert som en terrororganisasjon – og er ilagt omfattende sanksjoner av det internasjonale samfunn. Vi vet at Al Qaida har betydelig fotfeste i landet, og over 100 mennesker mistet nettopp livet i et terrorangrep mot flyplassen i Kabul som IS har påtatt seg ansvaret for.

Geografisk risiko er en betydelig risikofaktor som går på tvers av alle verdikjeder i rapporteringspliktige virksomheter. Afghanistan har i en årrekke vært betraktet som et høyrisiko-land på antihvitvask – både på grunnlag av vurderinger av FATF, EU, Transparency International og flere andre internasjonale aktører.  Talibans gjenreising som regime får betydelige konsekvenser for hvordan rapporteringspliktige vurderer og håndterer risiko knyttet til landet, kunder og leverandører. Historisk sett har Taliban hovedsakelig holdt seg utenfor etablerte finanssystemer – blant annet med bakgrunn i omfattende internasjonale sanksjoner. De har i stedet benyttet seg av uformelle betalingsformidlingssystemer, som Hawala. I kraft av å representere det nye maktregimet i Afghanistan får imidlertid Taliban nå kontroll over den Afghanske Sentralbanken (Da Afghanistan Bank – DAB) – som holder både utenlandsk valuta, gull og tilgang til globale finansmarkeder. Det må derfor antas at Taliban vil ha et ønske om å få et større fotfeste i det etablerte internasjonale finanssystemet – noe som har store implikasjoner for alle andre banker og rapporteringspliktige som representerer inngangsporter til det samme systemet. Rapporteringspliktige med geografisk eksponering mot Afghanistan, enten det gjelder kunder med statsborgerskap i landet, bedriftskunder med virksomhet i landet, formidling av betalinger osv., må gjennomgå sine interne risikovurderinger av landet, og eventuelt oppdatere rutiner for håndtering av høyrisiko-situasjoner som involverer Afghanistan. Talibans status som terrororganisasjon gjør at både hvitvaskings – og terrorfinansieringsrisikoen gjør seg gjeldende i stor grad.


Hvordan har Taliban finansiert aktivitetene sine?

Et første steg på veien for alle rapporteringspliktige som har geografisk eksponering mot Afghanistan, er å tilegne seg kunnskap om hvordan Taliban har finansiert – og fortsetter å finansiere virksomheten sin. Dette er nødvendig kunnskap for å håndtere terrorfinansieringsrisikoen. Taliban har i en årrekke vært omtalt som en av de rikeste terrororganisasjonene i verden. Center for Afghanistan Studies har i flere år forsket på Talibans kilder for finansiering, og har gjort følgende funn:

Narkotika

En av hovedkildene til finansieringen av Taliban er salg av narkotika. Over 90 % av verdens opiumvalmuer blir produsert i Afghanistan, og ifølge EUs narkotikarapport forsyner landet Europa med det aller meste av råstoffet for heroinproduksjon. Taliban pålegger opiumsprodusenter en skatt på 10 % – skatten pålegges alle ledd i produksjonskjeden, fra afghanske bønder som gror og høster valmueplanten, laboratorier som konverterer valmuen til heroin og de som står for eksport og salg ut av landet. På ett år skal Taliban ha tjent over 400 millioner dollar fra opiumsproduksjon og handel. 

Gruvedrift

Utgraving av jern, kobber, gull, zink og andre metaller og mineraler i fjellene i Afghanistan har gitt økende inntekter til Taliban de siste årene. Gruvedriften i landet betaler Taliban store summer for å få ha virksomheten sin i fred. Også her antas det at Taliban henter ut over 400 millioner dollar per år fra gruvedriften i landet. 

Donasjoner

Det finnes flere privatpersoner og organisasjoner som bidrar til å finansiere Taliban. Mange av disse donasjonene kommer fra veldedighetsorganisasjoner og private truster i gulfregionen. Flere av dem er på US Treasury sin liste over grupper som finansierer terror. Det er også privatpersoner fra Saudi Arabia, Pakistan og Iran som bidrar til å finansiere Taliban – anslått til samlet 60 millioner dollar. Totalt anslås det at Taliban finansieres med opp mot 250 millioner dollar fra private donasjoner. 

Utpressing og skatteinnkreving

Taliban skattlegger både privatpersoner og bedrifter i Afghanistan. Sjåfører skattlegges separat for bruk av veier. Taliban ilegger også en tradisjonell islamsk form for skatt kalt “ushr” – som utgjør 10 % av en bondes innhøsting, og “zakat”, som er en formuesskatt på 2,5 %. Det er anslått at dette bringer inn rundt 150 millioner dollar årlig. 

Eksport

Blant annet med det formål å hvitvaske ulovlig utbytte, importerer og eksporterer Taliban en rekke helt ordinære forbruksvarer. En kjent handelspartner av Taliban er det internasjonale Noorzai Brothers ltd., som importerer bildeler, og selger bilder og deler videre. 
Nettoinntekten fra eksport er anslått til å være rundt 250 millioner per år. 

Eiendom

Taliban eier eiendom i Afghanistan, Pakistan – og potensielt også i andre land. Årlig utbytte fra eiendom anslås til rundt 80 millioner dollar. 

Bidrag fra andre land

En klassifisert CIA rapport estimerte at Taliban i 2008 hadde mottatt 106 millioner dollar fra utenlandske kilder, spesielt fra gulfstatene. Det antas at myndighetene i Russland, Iran, Pakistan og Saudi Arabia i dag er med på å finansiere Taliban. Det er anslått at de samlet bidrar med så mye som 500 millioner dollar hver år. 


Antihvitvaskingstiltak

Ved siden av å skape forståelse rundt hvordan Taliban finansierer regimet sitt, vil det være nødvendig å gjennomføre tiltak knyttet risikovurderinger og operative rutiner. Tiltakene vil være avhengig av den enkelte rapporteringspliktiges risikoprofil, men vil kunne bestå i følgende:

Internasjonale sanksjoner

Det vil være særlig viktig å følge med på det internasjonale samfunnets reaksjoner mot Taliban i form av sanksjoner. USA har eksempelvis allerede gjennomført frystiltak, hvorav over 9 milliarder av Afghanistans midler i amerikanske finansinstitusjoner er frosset. Det er å forvente at nye sanksjoner vil komme.

Korrespondentforhold

Banker bør følge med på hvordan penger flyttes inn og ut av landet, og ha kontroll på alle korrespondentforhold – og korrespondentbankers eksponering mot Afghanistan. Korrespondentbanker med eksponering mot Afghanistan bør underlegges forsterkede tiltak og oppfølging.

Kunder med eksponering mot Afghanistan

Alle rapporteringspliktige bør søke å få kontroll på kunder med eksponering mot Afghanistan – dette gjelder særlig kunder som er etablert i Afghanistan, ved at de bor der, eller har kommersiell virksomhet der. Bedrifter som eksporterer til – eller importerer fra Afghanistan eller nærliggende land bør klassifiseres som høy risiko og underlegges særlige tiltak.

Kunder som driver med betalingsformidling

Taliban og deres støttespillere har tradisjonelt benyttet seg av mer uformelle betalingsformidlingsløsninger, som hawala. Betalingsforetak og selskaper som formidler betalinger i virtuell valuta er i stor grad eksponert for risiko for betalinger til Afghanistan og bør umiddelbart implementere tiltak som sikrer god kontroll med betalinger til og fra landet. Rapporteringspliktige som har betalingsforetak som kunder bør kartlegge betalingsforetakets risiko og eksponering mot Afghanistan, for å legge til rette for riktig tiltaksnivå.

Politisk eksponerte personer med yrkesrettet aktivitet i eller mot Afghanistan

Taliban kontrollerer noen av verdens største reserver av naturressurser, herunder kobber, gull og jern. Det er sannsynlig at flere land – også i Vesten – etter hvert vil forhandle med Taliban vedrørende utnyttelse av ressursene. Rapporteringspliktige må ha god oversikt over alle politisk eksponerte personer som er kunde, og bør identifisere om noen av dem er – eller blir – involvert i forhandlinger med Taliban.

Gitt Talibans historiske metoder for å finansiere aktivitetene sine, og andre terrororganisasjoners fotfeste i landet, er det en stor risiko for at Afghanistan kan bli et fristed for både hvitvasking og terroraktiviteter. Rapporteringspliktige bør umiddelbart dokumentere oppdaterte risikovurderinger av Afghanistan – og beskrive, og risikovurdere egen eksponering mot landet. 

Legg igjen en kommentar

Varen er lagt i handlekurven.
0 items - kr