EUs nye AML pakke

“We have heard the wake-up calls, taken note and taken action. It is our responsibility to provide a safe and inclusive Europe where dirty money has no place to hide

Valdis Dombrovskis, Executive Vice President, EU-kommisjonen.

I 2020 la EU-kommisjonen frem en “action plan” for å styrke antihvitvaskingsregelverket, og implementeringen av det, innad i EU. Som en forlengelse av dette la EU-kommisjonen i juli 2021 frem et forslag til nye tiltak og reguleringer for å forebygge hvitvasking og terrorfinansiering. Det nye forslaget har tvunget seg frem i lys av flere hvitvaskingsskandaler i banksektoren i EU de siste årene. Da det fjerde hvitvaskingsdirektivet ble vedtatt i 2015, ble det sett på som en av de mest spektakulære antihvitvaskingsreguleringene verden hadde sett. EU-kommisjonens siste forslag kan på sin side passende kalles sensasjonelt.

Oppsummeringsvis består den foreslåtte pakken av 4 hovedtiltak:

  • Presisere reglene og forpliktelsene som gjelder for rapporteringspliktige i forordning, fremfor direktiv.
  • Et syvende hvitvaskingsdirektiv som blant annet presiserer forhold knyttet til risikovurderinger, register for reelle rettighetshavere, FIUer og tilsynsmyndigheter.
  • Etablering av en felles tilsynsmyndighet for antihvitvask (AMLA)
  • Tydeliggjøring og innstramming av regler vedrørende informasjon som skal følge med overføringer av midler og visse kryptoaktiva.

Formålet med forslaget er å forbedre mulighetene til å avdekke mistenkelige transaksjoner og aktiviteter – og gjøre det vanskeligere for kriminelle å utnytte de finansielle systemene i EU til å hvitvaske penger eller finansiere terrorisme. Omgjøring av nåværende direktivforpliktelser til forordning vil bidra til å harmonisere implementeringen av regelverket innad i EU – og skape en felleseuropeisk regelbok for antihvitvask. Reguleringen av antihvitvask gjennom direktiv har skapt større handlingsrom for medlemsstatene når det gjelder den nasjonale implementeringen – noe som har skapt muligheter for kriminelle til å «shoppe» etter land med lavere reguleringskvalitet på antihvitvask. I det hele er det få nye materielle regler og forpliktelser – men heller en klargjøring av forpliktelsenes rekkevidde. Det kan være verdt å nevne at det i forslaget ligger en mer differensiert og risikobasert tilnærming til å håndtere tredjeland, ved å bruke flere risikoklassifiseringer – herunder svartelistede land for land som ikke ønsker å samarbeide, og grålistede land for land som representerer en risiko, men som er villig til å samarbeide. Videre – og kanskje et av de mer kontroversielle forslagene, er å innføre en felleseuropeisk cap for kontantbetaling på 10 000 EURO (med noen få unntak). I dag er det svært forskjellig praksis blant medlemslandene når det gjelder kontantbetalinger. I Norge er det en cap på 40 000 kroner på betaling med kontanter til forhandlere av gjenstander. Andre stater har svært lave caper – eksempelvis Hellas med 500 EURO, eller Tyskland som ikke opererer med noen grense i det hele tatt.

AMLA – den foreslåtte felleseuropeiske tilsynsmyndigheten på antihvitvask, vil ta over tilsynsaktiviteten på området fra EBA. AMLA vil ha som oppgave å overvåke implementeringen av antihvitvaskingsreguleringene av alle medlemsland, ha direkte overoppsyn med nasjonale myndigheter og tilsynsmyndigheter, og utarbeide retningslinjer på forståelsen av de ulike forpliktelsene. AMLA vil være en sentralisert enhet som jobber systematisk med etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i EU og ha en sterkere koordineringsrolle i forhold til FIUene. Det vil også ha direkte tilsyn med rapporteringspliktige som representerer en særlig høy risiko. EU-kommisjonen har presisert at AMLA vil ha myndighet til å ta over myndigheten fra lokale tilsynsmyndigheter der organet mener det ikke er reagert tilstrekkelig nok på alvorlige risikoområder eller brudd med regelverket. Det er tiltenkt at AMLA vil være ferdig etablert innen 2026.

Varen er lagt i handlekurven.
0 items - kr